Etiketter

Etiketter eller trykksensitive materialer er flerlags materialer som inneholder ulike kombinasjoner av forsider (skrivbare), klebemidler og avtakbart beskyttelsespapir (dekkpapir). Disse lagene kan resultere i tykke materialer som er vanskelig å håndtere.

Etiketter er blant de vanskeligste utskriftsmaterialene for en skriver å mate pålitelig og skrive ut på. Faktorer som varme, trykk og papirbane kan gjøre utskrift på etiketter ganske utfordrende. For eksempel kan temperaturer nær 225 °C (437 °F) og trykk på opptil 25 psi være nødvendig for fikseringsprosessen. Temperaturer varierer mellom skrivere. Se avsnittet for din skriver. Tunge etiketter kan absorbere varme, noe som påvirker tonerfeste og utskriftskvalitet og fører til delaminering.

Merk:  Sørg for at du bruker etiketter som er utviklet spesielt for laserskrivere, for å hindre at etikettene skrelles av eller delamineres.

Retningslinjer for etiketter

Snakk med en fagmann eller en leverandør som har omfattende kunnskap om etiketter og laserskrivere om etikettutforming for å sikre at du bruker riktig type etiketter.

Hvis du vil ha mer informasjon om etikettstøtte for skriveren din, kan du se Skriverspesifikk papirstøtte .

Etikettkomponenter

Etiketter består av tre grunndeler: underlaget, klebemiddelet og forsiden. Etiketter kan også ha topplag som påvirker utskriften. Følg de anbefalte retningslinjene for etikettutforming for å forhindre etiketter rives av. Avrevne etiketter kan føre til papirstopp. Etiketten eller klebemiddelet kan også smelte når ark er fastkjørt i fikseringsenheten. Hvis du velger egnede materialer for hver av disse etikettkomponentene, bidrar du til å sikre pålitelig utskrift.

Underlag

Underlaget , også kjent som holderen eller baksiden, er materialet som etiketten er festet på. Underlaget bærer etiketten gjennom skriveren, og påvirker matepåliteligheten direkte. Vekten og konstruksjonen på underlaget varierer basert på hva slags papir som brukes på utskriftssiden. Se Forsideark (utskrivbart) hvis du vil ha mer informasjon.

Vevd bakside, vanlig bankpost eller bankpost-aktig, porøst, flatt underlag foretrekkes. Underlag som er konstruert for bruk med høyhastighets laserskrivere (50 sider i minuttet eller mer), kan kanskje ikke gi et brukbart resultat.

Underlaget skal kunne bøyes lett og gå tilbake til den opprinnelige, flate tilstanden når det blir sluppet. Skjemaer som fortsatt er bøyd, kan føre til papirstopp eller skade på kanten av arket. Denne bøyingen påvirker tidligere skrivermodeller som bruker et hjørneskjold i stedet for en hentevalseenhet for å skille arkene.

Noen underlagsmaterialer som brukes i trykksensitive konstruksjoner kalles etikettpapir . Etikettpapir er papir som enten har enten maskinbehandlet overflate (MF) eller engelsk overflate (EF), og som er kalandrert, superkalandrert eller bestrøket på én side. En MF har varierende overflateglatthet. Antall ganger papiret går gjennom valsene (vått eller tørt) under produksjonen bestemmer overflateglattheten. En EF er uten belegg og har et lavglanset utseende. Etikettpapir kan brukes som forside for trykksensitive papirprodukter, for eksempel materialene som er brukt i tosidige skjemaer.

Superkalandrering produserer høyglansede overflater som kan være glatte. Noen superkalandrerte underlag er vanskelige for skrivere for å hente og mate pålitelig. Vi anbefaler at du ikke bruker superkalandrerte underlag som er utformet for høyhastighets laserskrivere (50 eller flere sider per minutt).

Noen trykkfølsomme konstruksjoner bruk kraftunderlag eller blekede underlag. Kraftunderlag er laget av sulfatmasse og er MF eller maskinelt glasert (MG). De fleste MG-papir har et høyglanset utseende. Høyglansede, glaserte overflater kan øke skjevhet og er vanskeligere for skriverens innmatingsmekanisme å håndtere pålitelig. Noen kraftunderlag kan gi et brukbart resultat, men vi anbefaler på det sterkeste omfattende testing av trykksensitive konstruksjoner med kraftunderlag.

Underlag med vevd bakside eller av vanlig bankpapir reduserer tonerkontaminering inne i skriveren og forbedrer matingen. Glatte, ikke-porøse underlag er vanskeligere å mate, og gjør at toner samles opp i fikseringsenheten og på sikkerhetskopirullen. Grove baksider kan øke friksjonen i papirbanen, noe som kan forårsake skjevhet og papirstopp. Underlagets overflatemateriale må ha en smeltetemperatur som også kan tåle temperatur i fikseringesenheten på nesten 225 °C. Et redusert område på maksimalt 3 mm (0,12 tommer) kan utsette overflatematerialet for disse temperaturene og kan forårsake smelting eller kontaminering i fikseringsenheten.

Mye papirstøv eller avskjær i forbindelse med underlaget kan påvirke utskriftskvaliteten. Hvis et underlag avgir mye papirstøv eller avskjær under konverteringen, kan avfallet pakkes med materialet og havne i skriveren. Disse egenskapene kan også påvirke utskriftskvaliteten når det mates gjennom skriveren. Hvis du vil ha mer informasjon om underlag, kan du kontakte etikettleverandøren.

Klebemidler

Det finnes tre hovedtyper av klebemidler til etiketter: avtakbart, permanent og semipermanent (lav temp). Med riktig utforming kan alle typer brukes med skriveren. Akrylbaserte klebemidler er som regel foretrukket for enkeltarks etikettskrivere.

De største klebemiddelrelaterte utskriftsproblemene er skriver- og tonerkassettkontaminering. Limet er tungtflytende og kan inneholde flyktige komponenter. Hvis arket kjører seg fast i fikseringsenheten, kan klebemiddelet smelte, kontaminere deler av skriveren eller avgi gasser. Bruk komplette etikettark for å unngå å eksponere klebemiddelet i papirbanen, drivvalsene, ladevalsen, fotoledertrommelen, overføringsvalsen og klebefingrene.

Sonebelegging betyr å plassere den klebemiddel bare der det er nødvendig. Papiretiketter og integrerte skjemaer bruker vanligvis sonebelegging. I tillegg gir en ikke-klebende kant på 1 mm (0,04 tommer) rundt ytterkanten av etikettarket gode resultater. Hvis du vil ha mer informasjon om utformingen av etiketter for skriveren, kan du kontakte klebemiddelprodusenten eller etikettleverandøren.

En redusert kantmatrise langs kanten av papiret, kombinert med lim som ikke siver ut, hindrer klebemiddelkontaminering. Denne utformingen krever en stivere bakside for å forhindre skade når arket er justert til referansekanten. Generelt er vinyl- og polyesteretiketter velegnet for denne utformingen. Papir og tosidige utforminger kan kreve testing for å finne ut hvilken bakgrunn som gir gode resultater.

Kontroller at slippstyrken er tilstrekkelig slik at etikettene er festet til underlaget og ikke løsner inne i skriveren. Klebemidler skal tåle opp til 25 psi og temperaturer på 225 °C (437 °F) i fikseringsenheten uten å delamineres, lage skadelige gasser eller lekke lim rundt kantene på etiketter, perforeringer, eller utstansinger. Skjærestyrken skal være tilstrekkelig til å forhindre klebemiddelstrenger. Kontakt etikettleverandøren hvis du vil ha mer informasjon.

Forsideark (utskrivbart)

Papir, vinyl og polyester er de vanligste materialene som brukes i utskriftsmateriale. Utskriftsmaterialet må tåle temperaturer på opptil 225 °C (437 °F) og opptil 25 psi. Kontakt etikettleverandøren hvis du vil ha mer informasjon.

Test utskriftsmaterialet nøye for å kontrollere at det fungerer tilfredsstillende sammen med skriveren.

Topplag

Topplag for ikke-papiretiketter kan enten være vannbasert eller løsningsmiddelbasert. Unngå topplag som inneholder kjemikalier som avgir skadelige gasser når de varmes opp eller utsettes for trykk. Topplag påvirker utskriftskvalitet og matepåliteligheten, og feste av toner til forsidearket. Topplag må tåle temperaturer på opptil 225 °C (437 °F) og opptil 25 psi for 100 millisekunder for å hindre skader på fikseringsenheten.

Vannbaserte topplag er som regel mer ledende enn løsemiddelbaserte topplag, og er vanskeligere å fiksere. Med noen vannbaserte topplag og tunge underlag kan fikseringsgraden falle under akseptabelt nivå. Løsningsmiddelbaserte topplag har en tendens til å ha lavere konduktivitet enn vannbaserte topplag. Med noen løsningsmiddelbaserte topplag er fikseringsgraden innenfor de akseptable nivåene når tyngre underlag brukes.

Utskriftskvaliteten kan bli dårligere når du bruker topplag på etiketter med tyngre underlag. Bruk av et lettere underlag kan redusere sprut. Test etikettene nøye for å kontrollere at topplaget fungerer tilfredsstillende sammen med skriveren.

Etikettegenskaper

Materialene som brukes til å lage etiketter, har en lang rekke egenskaper som kan påvirke utskriften. Flyktige komponenter er i etikettmaterialet og i selve limstripen. Vi anbefaler at flyktige utslipp fra etiketten, opptil 160 °C (320 °F), holdes på et minimum. De flyktige komponentene, som har lavt kokepunkt, produserer utslipp ved oppvarming i fikseringsenheten og kan avgi damper som kan skade skriveren.

Forhåndstrykt blekk kan også føre til kontaminering av skriveren, og kan finnes på én eller begge sider av etikettarket.

Før du kjøper inn store mengder med etiketter, må du passe på at du tester etikettene grundig med skriveren din.

Etiketter med en redusert kantmatrise har ikke noe område rundt ytterkanten av arket. Etiketter med en totalt redusert matrise har ikke utstanset papir rundt og mellom etikettene. Denne egenskapen gjør det enkelt å fjerne etiketter fra papiret.

Endekuttede etiketter blir skåret i flukt med hverandre uten noe ekstra plass mellom dem. Unngå å bruke endekuttede etiketter uten en redusert kantmatrise.

Utstansede etiketter er kuttet med et utskriftsfritt område mellom hver etikett. For best mulig resultat må du ikke skrive ut nærmere enn 2,3 mm (0,09 tommer) fra etikettkanten, perforeringen eller utstansingen.

Hvis du bruker etiketter som er endekuttet eller utstanset, må du kontrollere at klebemiddelkontaminering ikke oppstår. Etiketter bruker ulike nivåer og typer av lim, og ulike innleggsmaterialer og papiroverflater. Lim kan sive ut fra alle etikettmaterialer. Kontroller at utstansede etiketter er fri for limstrenger. For å forhindre klebemiddelkontaminering kan du bruke sonebelegging eller mønsterlim med en ikke-klebende kant på ca. 1 mm (0,04 tommer) eller større.

Hvis sonebelegging ikke brukes, anbefaler vi en redusert kantmatrise. Den reduserte kantmatrisen varierer med typen papiroverflate, innlegg og klebematerialer. Tabellen nedenfor viser retningslinjer for redusert kantmatrise.

Merk:  Målinger kan variere med ± 0,5 mm .

Overflatetype

Totalvekt på etikett

Fjerning av kantmatrise

Plassering av strimmel

Papir * (ferdigkuttede ark eller tosidig)

140–180 g/m 2

1,6 mm (0,0625 tommer)

215,9 mm (8,5 tommer) i forkanten

279,4 mm (11 tommer) i bakkanten (venstre marg)

Vinyl

265-300 g/m 2

Polyester og andre overflatematerialer

Varierer


Bruker du etikettark med lim påført på kanten av arket, kontaminerer det skriveren, og garantien på printeren og tonerkassetten blir ugyldig.

Når du bruker trykksensitivt materiale uten sonebelegging, må du velge seg enkle etiketter uten strenger og med en redusert kantmatrise. Hvis en totalt redusert kantmatrise er i utformingen av det endelige produktet, kan du skrive ut før du fjerner matrisen. Hvis matrisen må fjernes før du skriver ut, og må du runde alle hjørner og passe på at limet ikke er eksponert.

Papiretikettark

Vanligvis fungerer papiretikettark godt sammen med skriveren.

Belegg eller behandling for å gjøre papiret væskebestandig reduserer tonerfestet og øker risikoen for tonerkontaminering av fikseringsenheten. Som et minimum skal papiretiketter være tilsvarende i vekt og stivhet som 20-punds bankpost-kopipapir.

Tosidige skjemaer

Oppretting av tosidige skjemaer omfatter bruk av ruller med to ulike materialer (vanligvis trykksensitivt papir og bankpost-papir), og deretter konvertering til et enkeltarkprodukt. Denne konstruksjonen krever en redusert kantmatrise. Underlaget må være fast nok til å tåle hentekraften i skriveren. De to materialene må være tynne nok til at arket ligger flatt i papirskuffen. Forskjellene i tykkelse kan føre til at materialer bøyer seg ned mot forkanten på skjemaet, noe som kan resultere i dårligere mating.

Vi anbefaler at den forkanten på etikettarket er tykkere enn den tosidige overlappen for å være sikker på at arket ligger rett i skuffen. Etiketten bør plasseres med etikettsiden ned i skuffen. Plasser etiketten i skuffen slik at det trykkfølsomme området trekkes først inn i skriveren. Etiketten skal ikke ha klebemiddel eksponert i overleggsområde eller noe sted langs fremsiden eller baksiden av etiketten.

Vi anbefaler å utforme en stripe uten klebemiddel med en minimumsbredde på 1 mm (0,04 tommer) langs kanten på overlegget. For å hindre materialet i å flytte på seg i fikseringsenheten, anbefaler vi rifling, som gjør det eksponerte silikonområdet i limfugen grovere.

Forsiden til et tosidig skjema er vanligvis et trykksensitivt papirprodukt, og derfor gjelder retningslinjene for papiretiketter tosidige skjemaer.

Illustrasjonen nedenfor viser anbefalt utforming av tosidige skjemaer. Det utskriftsfrie området kan variere avhengig av skrivermodellen.

A

Forkant

B

Utskriftsfritt område

C

Mal

D

Papir

E

Trykksensitivt

F

Utskriftsfritt område

G

Referansekant

H

Redusert kant

I

Dekkpapirkant


Vinyl- og polyesteretiketter

Vinyletiketter fungerer godt innenfor de angitte utformingsparameterne. Vinyl er følsomt for varme, slik at dekkpapiret må være tykt nok til å absorbere overflødig varme og forhindre smelting. En totalt redusert kantmatrise kan føre til klebemiddelkontaminering. Tynt dekkpapir eller svak trekkstyrke kan føre til at etiketter flasser av på innsiden av skriveren, noe som krever service på skriveren.

Materialer noe som har lavere smeltetemperatur enn temperaturen i fikseringsenheten, kan kreve at de reduserte områdene på for- og bakkant er maksimalt 1,6 mm på grunn av problemer med matingen. Vi anbefaler at overflaten på underlaget er laget av materiale som kan tåle temperaturen til fikseringsenheten, noe som gjør at det reduserte området kan reduseres fra 3 mm til 1,6 mm.

Når et 1,6 mm redusert område brukes, er det svært viktig at 1,6 mm-toleransen overholdes. Med et redusert område på mindre enn 1,6 mm er det svært sannsynlig at klebemiddelkontaminering vil oppstå.

Vinyl er ikke-absorberende, noe som fører til at toner samles opp i fikseringsenheten, noe som krever spesielt vedlikehold. Det er mer informasjon om vedlikehold av skriveren i dokumentasjonen som fulgte med skriveren din. Vinyl kan kreve et topplag for å sikre godt tonerfeste. Når du kjører vinyletiketter, kan det hende at du må installere et rengjøringsmiddel for oljefikseringsenheten.

Polyesteretiketter er mindre følsomme for varme, men de er også ikke-absorberende. Underlag for polyesteretiketter kan være tynnere, men krav til overflater og rengjøring er som for vinyletiketter.

Integrerte skjemaer

For å lage integrerte skjemaer brukes varmt, smeltende klebemiddel for å feste etikettlimet og underlaget til basismaterialet (vanligvis papir).

Oljeblødning kjennetegnes av et misfarget forsideark, og kan være et problem med disse skjemaene. Olje kan også migrere fra toppen til baksiden av underlaget når det står på valsen, før konverteringsprosessen finner sted. Skjemaene kan være glatte, og det kan hende at plukkemekanismen til skriveren ikke kan flytte alle ark fra skuffen inn i skriveren. Papirstopp og feilmating øker når det er olje på baksiden av underlaget.

Klebemiddelet på disse skjemaene er ofte mønstret på to eller fire sider (en ikke-klebende kant på enten to eller fire sider). Vi anbefaler å utforme en ikke-klebende kant på 1 mm (0,04 tommer) (sonebelagt) på alle fire sidene.

Når du skriver ut på integrerte skjemaer med smalbanepapir, må du plassere skjemaet i skuffen slik at papirdelen av skjemaet trekkes først inn i skriveren. Plasser den trykkfølsomme delen av skjemaet mot stående venstre kant. Bruker du integrerte skjemaer med bredbanepapir, må du plassere skjemaet i skuffen slik at den trykkfølsomme delen trekkes først inn i skriveren.

På grunn av den unike konstruksjon til integrerte skjemaer kan du oppleve stableproblemer i utskuffen. Hvis du opplever stableproblemer med disse skjemaene, må du kontakte markedsføringsrepresentant.

Merk:  Test noen skjemaer før du kjøper inn store mengder av den.

Skrive ut på etiketter

Skriv ut på komplette etikettark. Ark med manglende etiketter kan rives av under utskrift og føre til papirstopp. Deler av ark kan også etterlate klebemerker på skriveren og tonerkassetten, noe som kan gjøre servicegarantien for skriveren og tonerkassetten ugyldig.

Mat ikke de samme etikettene gjennom skriveren mer enn én gang. Gjør du dette, kan det føre til at tonerkassetten og andre komponenter kontamineres med lim.

Avhengig av skrivermodellen og antall etiketter som skrives ut, kan utskrift av etiketter kreve spesielt vedlikehold av skriveren. Se Skriverspesifikk papirstøtte hvis du vil ha mer informasjon om å skrive ut på etiketter.

Vedlikeholdsprosedyrer

Merk:  Denne fremgangsmåten gjelder bare for sort/hvitt-laserskrivere.

Hvis utskriftskvaliteten blir dårligere når du skriver ut på vinyletiketter, må du gjøre følgende:

  1. Skriv ut på fem ark med papir.

  2. Vent i ca. fem sekunder.

  3. Skriv ut på fem nye ark med papir.

Gjenta denne prosessen med rengjøring hver gang du skifter tonerkassett slik at skriverens matepålitelighet opprettholdes.

Merk:  Hvis du ikke følger vedlikeholdsprosedyrene for skriveren, kan det føre til papirstopp, dårlig utskriftskvalitet, mateproblemer og problemer med fikseringsenheten.

Dupleksutskrift av etiketter

Etikettene er vanligvis ikke i dupleks på grunn av sin spesielle konstruksjon. Det kan imidlertid være mulig å skrive ut på begge sider av arket hvis bestemte retningslinjer for utforming, konstruksjon og bruk følges.

Når vi utvikler en papiretikett for tosidig utskrift, må omformeren sørge for at etiketten er utviklet for å beskytte mot kontaminering eller oppsamling av belegg. Kontaminering fører til problemer med papirmating og papirstopp.

Vi anbefaler at du bruker etikettark som har en ikke-klebende ramme rundt etikettområdet. Kontroller at slippstyrken er stor nok til å tåle temperaturer på 225 °C (437 °F) og trykk på opptil 25 psi.

Bruk etikettforbindelser etter behov. Disse små, ukuttede områdene (ca. 1,6 mm eller 0,06 tommer) bidrar til å stabilisere etikettarket og forhindre folder i perforeringen og utstansingene under utskrift. Etikettforbindelser hindrer også etiketter i å løsne for tidlig i skriveren.

Snittene og kuttene i etikettene eksponerer klebemidlene i skriveren. Du får best resultat ved å plassere etikettarket slik at snittene og kuttene ikke er justert i forhold til ribbene i dupleks- eller redriveområdene i skriveren. Dette fjerner eventuelle kontaktpunkter mellom etikettlimet og skriveren, og hindrer klebemiddelkontaminering i skriveren. Se Retningslinjer for primær ribbemønsterutforming for justering av referansekanter hvis du vil ha mer informasjon.

Legg etikettark med etikettenden først. Bruk smalbanepapir i stedet for bredbanepapir, som har lett for å krølle seg.

Hvis en omformer utvikler et bredbanepapir for dupleksutskrift, må arket testes først for å kontrollere at det fungerer på en tilfredsstillende måte.

Merk:  Vi anbefaler å teste alt materiale for ditt bruk og din skriver før du kjøper inn store mengder av det.

Det kan hende du må installere en rengjører for fikseringsenheten for å kunne skrive ut etiketter i dupleks. Rengjøreren gjør det mulig for skriveren å skrive ut på begge sider av papiretiketter. Se Skriverspesifikk papirstøtte for å finne ut om skriveren din trenger en rengjører.

Retningslinjer for primær ribbemønsterutforming for justering av referansekanter

Ribbemønster for Lexmark C6160, CS820, CS827, CX820, CX825, CX827, CX860, XC6152, XC8155, XC8160

Ribbemønster for Lexmark C4150, C4342, C4352, CS720, CS725, CS727, CS728, CS730, CS735, CX725, CX727, CX730, CX735, XC4140, XC4150, XC4342, XC4352

Ribbemønster for Lexmark B2865, M5255, M5265, M5270, MB2770, MS725, MS821, MS822, MS823, MS824, MS825, MS826, MX721, MX722, MX725, MX822, MX824, MX826, XM5365, XM5370, XM7355, XM7365, XM7370